Hva er skeiv teori?

Bokanbefaling 'Normløst' (Kjell Skartveit; fra kap 1-2)

Ved å slå opp i snl -her, kommer det fram at "Skeiv teori eller queer-teori .. er en fellesbetegnelse på tenke- og analysemåter som utfordrer og problematiser forståelser og begrepsbruk knyttet til kjønn og seksualitet." Videre fremgår at begrepet er en paraply-betegnelse for ulike og til dels motstridende strømninger som oppsto på 1990-tallet i USA, og siden er blitt et viktig perspektiv innenfor internasjonal kjønnsforskning.

I skeiv teori ble begrepet legning tidlig problematisert, og fra starten av vårt årtusen ble det stadig vanligere å benytte 'seksuell orientering'. Kjønnsforskere var overbevist om at homofile ikke var født sånn, de avviste også spørsmålet. Et eks. er A. Bolsø som slo fast at "Det er aldri funnet et homofilt gen", og "begjæret er under stadig utvikling." Forsker N.A. Nilsen, som selv er homofil, mener at mennesket selv kan velge sin seksuelle orientering, noe kjønnsforsker J. Lorentzen er enig i. Han understreker også at det biologiske kjønnet kun handler om våre reproduktive evner, ikke menneskets egenskaper utover det. Harald Eia omhandler dette i boka 'Født sånn eller blitt sånn?'

Det foreligger altså to vidt forskjellige oppfatninger av kjønn og seksualitet innen foreningen FRI's virkeområde, og disse to begynner å kollidere med hverandre, noe f.eks. lesbiske Tone Gjevjon har fortalt om -her. For tiden er det skeiv teori som ser ut til å ha vunnet kampen. Men i tillegg til å avvise legning, avviser også denne teorien normer for samliv og klassisk biologisk vitenskap om kjønn. På den ene siden benytter skeiv teori naturvitenskapen til å avvise homofil legning, mens den i neste omgang avviser naturvitenskap i sin forståelse av kjønn.

Men for å avvise forestillingen om homofil legning, noe som synes å være vitenskapelig korrekt, trenger man ikke sympatisere med kjønnsvitenskapens forsvar for skeiv teori. Det er fullt mulig å mene at mennesket kan formes til å bli homofilt -her, uten å tvinges til å akseptere ovenfor nevnte påstander fra radikale kjønnsforskere. Deres avvisning av biologiske sannheter og kristne normer for menneskelig samliv, er ideologisk og ikke vitenskapelig betinget.

I sin serie 'Hjernevask' fant Harald Eia flere forskere som pekte på at biologi spiller en viktig rolle i dannelse av kvinners og menns preferanser, men opplevde at kjønnsforskere avviste alle forskning som gikk imot deres ståsted. Overlege Tr. H. Diseth ved Rikshospitalet fant klare forskjeller mellom jenter og gutter fra 9 måneders alderen. Forsker S. Baron-Cohen ved universitetet i Cambridge fant i autismeforskning at jenter og gutter fokuserer på ulike ting fra fødselen av. Kjønnsforsker C. Egeland forklarte imidlertid sin motstand mot å forholde seg til denne type forskning ved at "hun hadde et teoretisk utgangspunkt for sin samfunnsforskning, og at det ikke var plass til biologi i denne", og "at man tvert i mot skulle utfordre denne måten å tenke på".

Men når problematisk empiri avvises som irrelevant, og ikke passende i kjønnsforskningens ideologiske virkelighet, blir det ingen reell vitenskap tilbake. Kjønnsforskning blir dermed ikke en objektivt basert vitenskap, men blir basert på en ideologisk oppfatning av virkeligheten. Det dreier seg om et politisk korrekt prosjekt, som har inntatt akademia under falskt vitenskapelig flagg. Dette er en top-down bevegelse, som ikke egentlig er interessert i å fremme undertrykte gruppers interesser, men heller egen ideologi. Det trenger f.eks. dermed ikke være transseksuelle grupper som presser fram kravet om kjønnsnøytrale garderober og toaletter i alle nye skolebygg, slik det ligger i representantforslag 174 s, fra MDG eller i 166 s fra AP om et 3.kjønn -her. Det er en ideologisk basert, elitestyrt omveltning, om hva som skal være tillatt å mene om kjønn og seksualitet som vi har å forholde oss til.

Det går ikke å forstå hva som foregår på området for kjønn og seksualitet, uten å trekke inn identitetspolitikk. Den kjennetegnes av en politisk mobilisering til fordel for grupper som deler felles identitet, og mener seg utsatt for urettferdig behandling eller marginalisering. Den dreier seg om at alle har krav på å få bekreftet nettopp sin identitet, fordi bare den enkelt vet hvordan akkurat en selv har det. Den kjente amerikanske statsviter Fr. Fukuyama påpeker i intervju med Klassekampen januar i 2018, hvor vanskelig det blir å forholde seg til grupper når identitetspolitikken tar overhånd. Etter hvert som en legger til stadig flere kategorier, får en ytterligere fragmentering. F.eks. aksepterer man p.t. i New York, USA ca. 30 kjønnsidentiteter. Grunnlaget for å hevde dette, er at det ikke finnes biologisk kjønn, og begrepet kjønn er sosialt konstruert. Det blir begrunnet i å skulle beskytte transpersoner mot den virkelighet f.eks. Jordan Peterson og kristne lever i, en holdning også Bent Høie gjorde seg til talsmann for overfor Espen Ottosen (2015).

Audun Lysbakken i SV hevdet at "kjønn er noe vi gjør, ikke noe vi er". Det bygger på en idé om at kroppen er helt atskilt fra bevisstheten. Det kalles for dualisme, og har sine røtter tilbake til antikkens gnostisisme. Ideen er grunnleggende bestanddel i den kjønnsrevolusjonen som er under utvikling, men er tydeligst i transpersoners forestilling at de er 'fanget i feil kropp'. Transbevegelsen avviser sammenheng mellom biologi og kjønnsidentitet. {Det er således et åndelig, religiøst syn som har fått innpass i lovverket, som passer dårlig inn i forhold til en 'livssynsnøytral stat' -undertegnedes tilføyelse.} Det er dessverre ikke uvanlig at de som aksepterer eller kjemper for krav knyttet til transpersoner eller skeive, oppfatter seg som moralsk overlegne, og motstanderne som ondskapsfulle. Det har igjen sammenheng med synet på kropp som noe mindreverdig, mens bevissthet er noe høyverdig. {Dette kan ha klare konsekvenser for hva de selv vil bedømme som foraktelig/diskriminering, jfr. Straffelovens §185, d. om d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.} Dypest sett dreier dette seg om retten til å definere virkeligheten man lever i.

Den radikale kjønnsbevegelsen hevder at kjønnsidentitet er fullstendig uavhengig av kroppen. Kjønnsidentitet blir da et postmoderne konsept, en sosial konstruksjon. Dermed er det ikke uten grunn den radikale kjønnsbevegelsen er kritisk til å forene det fysiske, det mentale og åndelige (1Tess5,23), samt at dette hører hjemme i en normativ virkelighetsoppfatning (Fil4,8), slik kristent syn formidler. Det er utålelig for den radikale kjønnsbevegelsens menneskesyn og virkelighetsoppfatning. For dem som ser behov for en større forståelse for hva 'skeiv teori' dreier seg om, kan boka 'Normløst' anbefales -her.

Utvalgt og formidlet av Asbjørn E. Lund